Ikke så lenge etter at jeg gav ut tegneseriealbumet I de dødes fotspor på LiV Forlag er det noen nye prosjekter på gang. (Eller, prosjektene er jobbet med lenge—det er bare det at de kommer ut som er nytt.)

Til fredagen starter den internasjonale tegneseriefestivalen Raptus, og der har blant annet et illustrasjons-/kunstnerkollektiv, som heter Gorilla Illustrasjon, stand. To av oss har laget disse to heftene via gruppa:

Mannen som unnslapp renneløkka

En westernserie i klassisk sjekkhefteformat, på 20 sider. Den er tegnet av Torgeir Trapnes og skrevet av undertegnede. Hva handler så dette om?

Det var en spesiell regel i det gamle vesten. Dersom renneløkka røyk, før dømtes nakke knakk, skulle vedkommende benådes. Selv om han er en banditt av Walther Choens kaliber …

Full pulp

Et forsøk på å lage et moderne pulp fiction-magasin; disse trivialmagasinene som preget alle kioskhyller mellom 30- og 70-tallet. Vår utgivelse inneholder fem fortellinger, skrevet av meg, og tilhørende illustrasjoner av Torgeir. 20 sider til sammen.

Dette er hva som omtales som fanzines. Ikke mange sider i dem, men heller ikke en høy pris. De går for 15,- og 25,- kroner. Om noen skulle få lyst til å se nærmere på dem så si gjerne fra.

I tillegg: Jeg har over en lang periode samarbeida med en som heter Aleksander Dokkeberg, om en grøsserserie med sterk inspirasjon fra bl.a. David Lynchs “Twin Peaks”. Natthsfjeld 1 heter den, og er på 60 sider og er blitt til over en lang periode. Den har imidlertid fått noen gode tilbakemeldinger, med vekt på at den er en pageturner, har imponerende tegninger og er spennende. Vi kommer til å lage mer på dette, og slik at det blir mer tilgjengelig. Dette er en slags prøve på om serien kan funke :-)

Dette er smale utgivelser, med lavt opplag, og kan ikke finnes alle stedene der du f. eks. kan komme over I de dødes fotspor. Men vi prøver oss i fanzine-tradisjonen, og kommer antakeligvis til å trykke opp mer dersom det blir en suksess.

Ellers har jeg et bidrag i antologien “Nye streker #2” (lanseres også på festivalen) og minneboka “22/7”, som festivalen utgir til inntekt for de berørte etter grusomhetene 22. juli.

Oppsummert finner en altså Mannen som unnslapp renneløkka, Full pulp, I de dødes fotspor og Natthsfjeld 1 på Gorillastanden, hvor Torgeir og jeg er tilgjengelig. I tillegg vil vi presentere ulike ting gjennom helga, som blant annet tegnekonkurransen “Tegn din egen gorilla”. Jeg ser virkelig fram til festivalen, og har bestemt meg for å blogge om begivenhetene på http://jonasallarsen.wordpress.com når jeg omsider kommer meg på hotellrommet om kveldene.

En ting jeg alltid legger vekt på når jeg skal lære litt tegneserieteknikker bort til andre, er naturlige pek i rutene. Hva er så naturlige pek? Jo, se her:

Rute 2: Damen er på vei opp trappen, og trappen peker mot høyre av denne ruten, som også er slutten på denne ruteraden. Hvis slikt er mulig, la ting eller personer gå mot den delen av ruta som er nærmest kommende rute.

Rute 3: Her kunne jeg ha latt vinduet være på andre siden av mannen, slik at han så ut vinduet og også mot neste rute. På den annen side skal bildene være “naturlige”, og du bruker kun virkemidler som passer inn. Ikke leit etter slikt, la det gå mest av seg selv, dersom du ser at noe kan brukes til å peke.

Rute 4: En “skjev” kameravinkel. Både for effekten og variasjonens skyld, men den heller også nedover mot rute 5.

Rute 5: Litt samme kameraeffekt. Det “faller” mot neste rute, mens skikkelsen kikker mot den.

Veldig små detaljer, som ingen legger merke til, men som likevel er veldig viktige. Det fører leserens øyne videre i historien uten at hun eller han tenker over dette selv. Og – fakta – når du har begynt å tenke over å bruke slike pek, lager man dem uten å tenke særlig over dem selv. Det blir en naturlig del av arbeidet, da hjernen underbevisst jobber med å få til en god flyt i rutene og fortellingen.

Prøv selv!

(Siden er hentet fra albumet “I de dødes fotspor” (LiV Forlag, 2011).

… til ferdig side.

(Siden er laget med tanke på en utstilling hvor den skal vise prosessen manus til ferdig side. Den er også en fullverdig serienovelle på to sider, som også kommer på trykk seinere i vinter. Mer om det senere.)

Det første jeg husker hardnakka at jeg ville bli, var astronaut. En som oppdaget nye ukjente områder i mysteriet rommet. Som besøkte Månen, Mars, Jupiter og det som lenger unna var. Dette her var før jeg så “Star Wars”, så ideen kom nok som en naturlig yrkeside. (Kanskje det var “Toy Story” som inspirerte? Vel, vel.)

Før det var det sikkert politi- og brannmann, skogvokter, cowboy og andre ting som stod øverst på ønskelista. Med en yrkessjåfør i familien har jeg fra tidlig av reist veldig mye (og fikk smaken for dette), og sett mange steder både i Norge og Europa i den anledning, så det var også en plan kan jeg bestemt mene å huske.

Men på et tidspunkt – jeg trur jeg var ti, eller elleve – kom noe helt nytt fram. Tegneserieskapere. Det fantes faktisk folk som laga disse seriene jeg allerede hadde lest en stund. Jeg var en svoren Donald-leser, og de seriene jeg likte aller best var signert en amerikaner ved navn Don Rosa. Den lett gjenkjennelige signaturen hans (som trykkes på bladet hver gang en ny historie kommer) ble et blinklys. Psssst! Dette må du få med deg: Det er han som har laga denne historien.

Da kom første innskytelse om at jeg ville jobbe med tegneserier. Disney-tegneserier. Og jeg laget mine egne korte versjoner av Rosas historier noen få år, sammen med noen forsøk på Spider-man og Fantomet, før jeg ved en tilfeldighet kjøpte «The League of Extraordinary Gentlemen», skrevet av briten Alan Moore. Det var den første serieromanen jeg leste (PS: Ikke se filmen, den har nesten ingenting med den flotte serien å gjøre). Så visste jeg at det fantes helt andre typer serier, serier som sprenger grenser, og siden da har det spredd seg veldig. Til slutt gikk jeg lei av å tegne og ville heller skrive historier for andre, sånn som selveste Moore gjorde. Og så fikk jeg til og med antatt et par historier, og det er fristende å si at resten er historie.

Men det er det ikke.

Litt seinere oppdaga jeg for alvor musikken, og som så mange andre hørte jeg på favorittlåtene og prøvde å spille akkordene som dundra ut fra høyttaleren. Å bli rockegitarist måtte da utvilsomt være verdens kuleste jobb? Tegneseriene var fremdeles der, men det var liksom ikke en jobb-greie nå; mer som en hobby i ny og ne. Og skrur du tida fram til nå er jeg fortsatt en som dagdrømmer om å stå på scenen som gitarmann i et slags bluesrockband med innslag av folk og grunge.

Men jeg har finni ut at det jeg egentlig alltid har hatt lyst til, er å jobbe med tegneserier. De seriøse musikerplanene var en periode. Og det har sikkert vært andre sånne perioder. Ja, filmregissør, for eksempel. Men … Tegneseriene har stått støtt hele veien. Har alltid vært der, om enn i bakgrunnen.

Og nå skal jeg prøve å overbevise deg om at serier er kult.

I det minste om at de er en helt ålreit utrykksform. Stay tuned!

I hvert fall hvis du skal spille et instrument.

Beklager at jeg ikke har fått frem noen nye striper med litteraturtema, men det har vært litt hektisk den siste tiden. Har et par som nesten er klare (mangler bare litt finish med tusjene).

Vi har tidligere vist striper til støtte for alle som føler seg litt aleine når de skriver på et bokprosjekt. Nå presenterer vi en stripe for deg som leser tekster på scener etc.:

(Merk: Sakprosa er kanskje ikke tingen å ha med dersom temaet for opplesningen er poesi.)
(Stripen er ikke tidligere publisert.)

Mange av oss har prøvd å skrive en roman. Starten er gjerne vanskelig å spikre ordentlig:

Når man først har kommet så langt, vel, da er det bare å holde på realismen:

Dette hjelper kanske ikke deg som sitter med en roman i magen, men det gir deg kanskje følelsen av at du i det minste ikke er aleine (?).

(Stripene er publisert i Vestfold Blad.)

Mitt tegneseriekonsept “På tide” har fått fast plass i en rekke studentaviser (som bl.a. Utropia i Tromsø), og har nå endelig kapra seg en plass hvor den oppdateres hver uke! Fra og med onsdag 15. september går serien i kulrutavisa Vestfold Blad.

Hva handler så “På tide” om?

Litteraturstudenten Jan, hans kjæreste Sofie (filosofistudent) og enkelte andre, studenter og ansatte, ved det fiktive universitetet Lexica. Serien tar for seg hverdagslige situasjoner og problemer, samt aktuelle ting fra nyhetsbildet o.l. Målet er en serie som skal kunne nå ut til å mange som mulig — studenter eller ei.

To striper kan leses her:

http://jonasallarsen.wordpress.com/paa-tide/

- og flere er underveis. Legger ut noen her ganske snart og. En liten sak fra Vestfold Blad kan sees her:

http://jonasallarsen.wordpress.com/2010/09/14/pa-tide-pa-fast-plass-i-vestfold-blad/

Et forsøk på å skildre ensomhet. En enslig skikkelse sitter i arbeidspausen og spiller på munnspill. På andre siden av gaten ligger en jazzklubb hvor han drømmer om å få opptre på en gang.

Oppvarmingsbilde. Har bestemt meg for å publisere en illustrasjon i uka (til å begynne med), med forbindelser til litteratur. Innimellom kommer det kanskje bilder a´la dette, uten litterær tilknytning, men det håper jeg går greit. Pluss at jeg sannsynligvis legger ut eksempler fra den kommende utgivelsen “Illustrerte Vestfoldstemninger”.

skrevet Av Jonas Larsen

Illustrerte Vestfoldstemninger blir et hefte/album med tegnede motiver fra Vestfold fylke – med ekstra vekt på Larvik og omegn. Motivene varierer over svært ulike ting og benytter ulike teknikker for å formidle den rette stemningen.

Utgiver: Illustratør Jonas A. Larsen
Lanseringsdato: Ikke fastsatt
Sider: 36
ISBN: 978-82-93075-00-4

Heftet utgis sannsynlighet i begynnelsen av juni 2010, med forbehold om at datoen kan bli endret. Utgivelsen har motatt støtte fra Trafo og vil — dersom alt går etter planen – kunne anskaffes i bokhandlere og suvernirbutikker, samt fra undertegnede direkte.

Alle illustrasjoner er gjort av meg, etter fotografier jeg selv har tatt. Farger på forsideillustrasjon er gjort av Aleksander Dokkeberg.

Eksempler kan sees her:

“http://jonasallarsen.wordpress.com/category/bokillustrasjoner/”:
http://jonasallarsen.wordpress.com/category/bokillustrasjoner/

Verdens Ende, Tjøme.

Lykt mot vinternatten.